Sparetips: Betal ned gjeld på gamle lån

Det er mange som fokuserer feil når de skal spare penger, og konsentrerer seg om slikt som strøm, mat og generelt forbruk. Å spare på de tingene hjelper selvsagt, men de fleste har mest å hente på å redusere gjelden. Her kan du lese hvorfor.

Kommer an på hvilken gjeld du har

Innledningen er satt litt på spissen, og du bør absolutt knipe inn der du kan dersom du skal spare penger. Poenget vårt er at gjelden ofte er den største utgiftsposten din. Mange av oss har enorme muligheter for å redusere kostnadene på ulike typer lån og kreditter.

Hvor mye du sparer, og hvilke grep du bør ta, kommer imidlertid helt an på hvilke lån og kreditter det er snakk om.

Betale gjeld versus sparing og investeringer

Det er riktignok ingen gode fasiter på hva som lønner seg mest økonomisk, av sparing, investering eller nedbetaling av gjeld. Faktorene som innvirker er rett og slett for mange til at vi kan være bombastiske.

Det er likevel noe generelt a si om dette. Sparing i bank er stort sett ikke smart per i dag. Til det er innskuddsrentene for lave. Investeringer i verdipapirer er usikre. Selv om avkastningene kan bli høye, har du også risiko for tap. Investering i bolig er normalt smart, spesielt med økningen i boligpriser som vi ser i dag.

Nedbetaling av gjeld er så godt som alltid smart. Du kan redusere dine fremtidige kostnader betraktelig (tenk renters rente), du betaler ingen skatt på det du ”tjener”, og nedbetaling av gjeld er helt risikofritt.

Betal ekstra der det monner mest

Som en hovedregel bør du alltid starte med det lånet som koster mest. Har du for eksempel 4 lån, og du kan betale inn ekstra, er det mest effektivt å betale helt ned på det dyreste først. Deretter går du i gang med det nest dyreste, og så videre. Til slutt sitter du kanskje igjen med kun studielånet, og da bør du helst ikke fortsette med de ekstra innbetalingene. ”Hvorfor” skal vi forklare til slutt i artikkelen.

Disse lånene koster mest

Her er lånene som koster mest, med omtrentlige renter per mai 2019:

  • Mikrolån (små forbrukslån) – Rentene kan bli på flere hundre prosent
  • Kredittkort – Renter mellom 20% og 40%
  • Forbrukslån – Renter mellom 6% og 20%. Tall er delvis hentet fra www.mittforbrukslån.com.
  • Lån til kjøretøy – Renter mellom 3,5% og 8%
  • Boliglån – Renter mellom 2% og 5%
  • Studielån – Renter 2,2% – fastrente i 10 år 3,2%

Samle gjeld om du må

Du kan ofte redusere gjeldskostnadene ved å refinansiere lånene og kredittene dine. Dette gjelder spesielt for de som samler flere forbrukslån, og eventuell kredittkortgjeld, i et større og billigere lån.

Om du har satt deg som mål å spare gjennom å betale ned gjeld, er dette det første steget du bør ta.

Det samme gjelder om du har boliglån, selv om det her neppe er snakk om å samle flere av de i et større lån. Det finnes nesten alltid en bank som har lavere renter. Er etableringsgebyret lavt nok, bør du vurdere å flytte lånet, eller prute ned rentene i den banken du bruker i dag.

Økt lønn gir økonomisk handlerom

I følge SSB var lønnsveksten i Norge, for første kvartal 2019, på 3,2% i forhold til samme kvartal i fjor. Samtidig har vi hatt en økning i konsumprisindeksen på 2,9% de siste 12 månedene. Isolert sett betyr dette at vi har sannsynligvis fått bare marginalt bedre råd til å kjøpe ting og tang.

Det som er viktig i denne sammenhengen er for det første at siden prisstigningen er så høy, lønner det seg ikke å spare i bank. Faktisk ville renteinntektene fra banksparingen blitt helt spist opp av prisstigningen, noe som betyr at det du har på konto blir mindre verdt, år for år (unntaket er sparing i BSU).

Det andre viktige punktet er at siden lønningene også stiger, sammen med prisene, så viser dette et stort potensiale for de som evner å spare på utgiftene. De ekstra pengene som du relativt enkelt kan spare på blant annet forbruk, vil gi en kjempeeffekt dersom du bruker de til å betale ned gjeld.

Ha en buffer på konto

Selv om du skal betale ned gjeld for å spare, anbefaler forbrukerøkonomene at du setter av penger på konto som en buffer. Har du midler til uforutsette utgifter, unngår du blant annet å bli tvunget til å ta opp lån, når dersom det virkelig kniper.

Det kan være smart å sette av en sum som tilsvarer to til tre månedslønninger. Deretter går du i gang med å redusere gjeldskostnadene dine.

Studielånet det siste du bør tenke på

Studielånet er det mest gunstige lånet du kan få, med mindre du låner gratis av en slektning eller noe slikt. Du kan få både avdragsfritak og rentefritak i perioder, dersom inntektene dine lave, og ingen arver denne gjelden dersom du blir ufør, eller faller i fra.

Om sparingen kun skal fokusere på nedbetaling av gjeld, er dette normalt den rekkefølgen du bør prioritere:

  • Samle alle forbrukslån og kredittgjeld (refinansiering), og betal dette først.
  • Om du ikke refinansierer, betal ned kredittgjeld før forbrukslån (dersom renta er høyere på kredittkortet).
  • Betal ned på bilen, motorsykkelen, campingvogna, annet kjøretøy.
  • Betal ned på boliglånet til belåningsgraden er under 50% eller 60% (det nivået du får lavest rente i banken din).
  • Betal ned på studielånet til slutt.

Betale for språkreisen med et banklån

Det finnes mange måter å utvikle seg selv på. Utvikle språkferdighetene blir ofte sett på som en veldig god investering. Ikke bare holder man hjernen aktiv. Det er også en utmerket måte å komme i kontakt med nye mennesker og en ny kultur på.

En språkreise er den mest effektive måten å lære seg et nytt språk på. Ikke bare er det vanskelig å motivere seg til å lære seg japansk når man bor i Norge. Det er også svært vanskelig å ta til seg språkets kultur og utfordringer hvis man ikke er omgitt av det i hverdagen. Det å besøke andre land koster riktignok penger.

I denne artikkelen viser vi deg blant annet:

– Hvordan du setter opp et reisebudsjett.
– Hvor og hvordan du kan søke lån til en språkreise.
– Hvilke strategiske valg du bør gjøre jamfør valg av studie-by.
– Hvorvidt Lånekassen kan hjelpe deg med økonomisk støtte.

Billigst mulig reise

Du bør alltid jobbe for at språkreisen koster så lite som mulig. Det betyr ikke at du nødvendigvis skal dra til et u-land og by på landsbygda. Men det handler om å kunne få så mye for pengene som overhodet mulig.

Bestem destinasjonen

Velg destinasjon med omhu. Husk på at språkutvikling skal være i fokus. Det er derfor ikke lurt å bosette seg i New York hvis man skal finpusse engelsken. Ei heller bør Tokyo velges hvis man ønsker å lære seg japansk. Man får ufattelig mye mindre for pengene i mindre byer. I tillegg er det lett å bli distrahert hvis man legger reisen til en by med over 20 millioner innbyggere.

Du vurderer kanskje å lære deg spansk?

Det er billigere å fly til Spania, men betydelig billigere levekostnader i Argentina. Et godt tips vil være å velge ut et par-tre destinasjoner som kan være aktuelle. Deretter finner du ut hvor mye det koster å reise dit. Neste steg vil være å finne ut hvor mye penger du blir nødt til å bruke hver eneste dag. Det vil gi deg en god oversikt over hvilke destinasjoner som blir billigst.

Numbeo.com er en meget brukervennlig nettside for å sjekke levekostnader i ulike deler av verden.

Lag et bra reisebudsjett

Budsjettet ditt bør settes opp før du bestiller reisen. Det er viktig at du vet nøyaktig hva reisen kommer til å koste.

Husk på at du ikke bør bestille reise før du har finansiering på plass. Derfor er det utrolig viktig at du har utarbeidet et grundig og realistisk budsjett. Hvis du har godt med oppsparte midler, så er det ikke noe problem. Men det er kjedelig å søke om forbrukslån på 25,000 kroner hvis du i realiteten trenger 50,000,- for å komme deg gjennom hele oppholdet.

Hva du bør inkludere

De største postene på budsjettet vil typisk være:

– Flybilletter.
– Leie til hus/leilighet.
– Skolepenger.
– Lommepenger til mat, drikke og sosiale aktiviteter.
– Visumkostnader.

I tillegg kommer noen småkostnader man også skal regne med:

– Kofferter, reisevesker.
– Penger til kjøp av klær/elektronikk.
– Eventuelle utflukter til andre byer.
– Nødpenger til uforutsette hendelser.

Skaffe finansiering

Statens Lånekasse for Utdanning gir støtte til enkelte språkreiser. Lånekassen deler begrepet ”språkreise” inn i to kategorier:

– Forberedende språkreise til utdanning i utlandet.
– Langvarig språkreise.

Du står fritt til å søke om støtte for begge typer språkreise. Husk på at dokumentasjonskravet for et forberedende språkkurs er veldig strengt. Du kan lese mer om kravene på Lånekassens nettsider.

Det er også verdt å merke seg at Lånekassen kun gir lån eller stipend til et fåtall undervisningsinstitusjoner rundt omkring i verden. Kravene for å bli inkludert er svært høye. Blant annet skal hvert kurs avsluttes med en endelig eksamen. Du får heller ikke støtte til språkkurs i engelsk.

Gode muligheter for at lånet innvilges

Mulighetene for å få lån er ganske høye. Lånekassen er et veldig godt sted å starte. Hvis skolen din ikke har blitt verifisert av staten, blir du nødt til å finne noen gode alternativer. Oppsparing over en lengre periode er én mulighet. Forbrukslån er et annet valg, men det kan fort koste en del penger.

Det er viktig å vite totalkostnaden på reisen. Dette er noe du bør gjøre før du i det hele tatt vurderer å søke lån. Første steg er å samle sammen alle reisens kostnader i et Excel-ark. Deretter trekker du fra hva du har i oppsparte midler. Tredje steg er å søke lån/støtte til det du eventuelt måtte mangle.