Kraft Bank fosser frem på refinansiering av råtne lån

På kort tid har Sandnes-baserte Kraft Bank lånt ut nesten dobbelt så mange penger enn hva eierne forventet. Bankens suksess kan være et tegn på at flere innser at det lønner seg å refinansiere dyr og omfattende forbruksgjeld.

Kraft Bank, med base i Sandnes, er en av Norges yngste banker. Den ble etablert i begynnelsen av 2018 og har blant andre den tidligere sandvolleyballstjernen Bjørn Maaseide med på laget. Banken startet med et mål om å låne ut i underkant av 140 millioner kroner i 2018. Etter bare noen måneders drift hadde den lånt ut over det dobbelte, mer enn 300 millioner kroner.

Suksessen har ført til at banken nylig åpnet for innskudd fra privatpersoner, fem måneder tidligere enn hva som var planlagt. I tillegg er banken på jakt etter nye medarbeidere, som etter planen skal starte på våren i 2019.

Stjernetungt eierskap

Bjørn Maaseide er ikke den eneste idrettsstjernen som har valgt å bruke noen av pengene sine på å starte bank. I forbindelse med oppstarten av Kraft Bank ble det gjort en emisjon i begynnelsen av januar i fjor. Her valgte en rekke idrettsprofiler å kjøpe seg inn på eiersiden.

Finansavisen har hentet ut informasjon som viser at Thor Hushovd, Alexander Kristoff, Rune Allmenning Jarstein, Tom Stiansen og Mats Zuccarello Aasen er blant dem som skaffet seg aksjer i den nystartede banken i forbindelse med emisjonen.

Ikke tradisjonell finansiering

Kraft Bank er ikke en tradisjonell bank. Den har spesialisert seg på å refinansiere dyre forbrukslån, lik de forbrukslåntesten.com har skrevet om tidligere. Banken er, for eksempel, en av få i Norge som er villig til å gå i dialog med lånesøkere som har havnet i økonomiske vansker på grunn av inkassosaker.

Til Hegnar.no forteller bankens administrerende direktør, Svein Ivar Førland, at banken ble startet med troen på at det fantes et marked for å hjelpe nordmenn som har møtt utfordringer på grunn av forbrukslån og kredittkortgjeld. Han innrømmer allikevel at han er overrasket over den store pågangen banken har opplevd siden oppstarten i mai i fjor.

Hjelper 1 av 10

Kraft Bank låner ikke ut ordinære forbrukslån. For å få et lån i banken må pengene gå til å refinansiere dyrere gjeld. I tillegg må de fleste låntakerne stille med eiendom som sikkerhet for pengene de får låne. Det siste skiller seg fra praksisen ved vanlige forbrukslån, hvor man slipper å stille med pant.

Førland innrømmer at banken langt ifra kan hjelpe alle. Til Hegnar.no sier han at det er realistisk å tro at 1 av 10 lånesøkere kan få hjelp med å refinansiere gjelden gjennom den nye banken.

Økende behov

Nordmenns iver etter å ta opp forbrukslån ser ikke ut til å roe seg. Ifølge finanstilsynet var veksten i usikret gjeld på 10,5 prosent fra september 2017 til september 2018. Omtrent halvparten av dette var kredittkortgjeld.

Samtidig innser mange som allerede har lån uten sikkerhet, slik som forbrukslån og utestående beløp på kredittkort, at dette er kostbar gjeld. Mange opplever også at den samlede gjeldsbelastningen blir så stor at de får problemer med å gjøre opp for seg.

Derfor har etterspørselen etter refinansieringsmuligheter vokst de senere årene. Og det er ikke uten grunn at Kraft Bank opplever et større utlånstrykk enn forventet. Banken er villig til å hjelpe en gruppe låntakere få andre banker ønsker å ha som kunder: Mennesker som har fått én eller flere betalingsanmerkninger som følge av uløste inkassosaker.

Kan senke lånekostnadene dine

Mange forbrukslånskunder kan bake inn usikret gjeld i huslånet. For mange av dem bor i hus eller leiligheter som er mer verdt enn størrelsen på boliglånet. Men det finnes også en stor gruppe låntakere som ikke har denne muligheten. Skal disse refinansiere, må det som regel skje med et forbrukslån.

Det siste alternativet kan lønne seg. Det innrømmer også flere av landets forbrukerøkonomer. Men forutsetningen for en vellykket refinansiering er da at rentekostnadene på det nye lånet er merkbart lavere enn den samlede rentekostnaden på den gamle gjelden.

I så måte er Kraft Bank konkurransedyktige. Ifølge Finansportalen har den et rentenivå på lånene sine som er helt på høyde med mange av de billigste bankene i landet.

Betale for språkreisen med et banklån

Det finnes mange måter å utvikle seg selv på. Utvikle språkferdighetene blir ofte sett på som en veldig god investering. Ikke bare holder man hjernen aktiv. Det er også en utmerket måte å komme i kontakt med nye mennesker og en ny kultur på.

En språkreise er den mest effektive måten å lære seg et nytt språk på. Ikke bare er det vanskelig å motivere seg til å lære seg japansk når man bor i Norge. Det er også svært vanskelig å ta til seg språkets kultur og utfordringer hvis man ikke er omgitt av det i hverdagen. Det å besøke andre land koster riktignok penger.

I denne artikkelen viser vi deg blant annet:

– Hvordan du setter opp et reisebudsjett.
– Hvor og hvordan du kan søke lån til en språkreise.
– Hvilke strategiske valg du bør gjøre jamfør valg av studie-by.
– Hvorvidt Lånekassen kan hjelpe deg med økonomisk støtte.

Billigst mulig reise

Du bør alltid jobbe for at språkreisen koster så lite som mulig. Det betyr ikke at du nødvendigvis skal dra til et u-land og by på landsbygda. Men det handler om å kunne få så mye for pengene som overhodet mulig.

Bestem destinasjonen

Velg destinasjon med omhu. Husk på at språkutvikling skal være i fokus. Det er derfor ikke lurt å bosette seg i New York hvis man skal finpusse engelsken. Ei heller bør Tokyo velges hvis man ønsker å lære seg japansk. Man får ufattelig mye mindre for pengene i mindre byer. I tillegg er det lett å bli distrahert hvis man legger reisen til en by med over 20 millioner innbyggere.

Du vurderer kanskje å lære deg spansk?

Det er billigere å fly til Spania, men betydelig billigere levekostnader i Argentina. Et godt tips vil være å velge ut et par-tre destinasjoner som kan være aktuelle. Deretter finner du ut hvor mye det koster å reise dit. Neste steg vil være å finne ut hvor mye penger du blir nødt til å bruke hver eneste dag. Det vil gi deg en god oversikt over hvilke destinasjoner som blir billigst.

Numbeo.com er en meget brukervennlig nettside for å sjekke levekostnader i ulike deler av verden.

Lag et bra reisebudsjett

Budsjettet ditt bør settes opp før du bestiller reisen. Det er viktig at du vet nøyaktig hva reisen kommer til å koste.

Husk på at du ikke bør bestille reise før du har finansiering på plass. Derfor er det utrolig viktig at du har utarbeidet et grundig og realistisk budsjett. Hvis du har godt med oppsparte midler, så er det ikke noe problem. Men det er kjedelig å søke om forbrukslån på 25,000 kroner hvis du i realiteten trenger 50,000,- for å komme deg gjennom hele oppholdet.

Hva du bør inkludere

De største postene på budsjettet vil typisk være:

– Flybilletter.
– Leie til hus/leilighet.
– Skolepenger.
– Lommepenger til mat, drikke og sosiale aktiviteter.
– Visumkostnader.

I tillegg kommer noen småkostnader man også skal regne med:

– Kofferter, reisevesker.
– Penger til kjøp av klær/elektronikk.
– Eventuelle utflukter til andre byer.
– Nødpenger til uforutsette hendelser.

Skaffe finansiering

Statens Lånekasse for Utdanning gir støtte til enkelte språkreiser. Lånekassen deler begrepet ”språkreise” inn i to kategorier:

– Forberedende språkreise til utdanning i utlandet.
– Langvarig språkreise.

Du står fritt til å søke om støtte for begge typer språkreise. Husk på at dokumentasjonskravet for et forberedende språkkurs er veldig strengt. Du kan lese mer om kravene på Lånekassens nettsider.

Det er også verdt å merke seg at Lånekassen kun gir lån eller stipend til et fåtall undervisningsinstitusjoner rundt omkring i verden. Kravene for å bli inkludert er svært høye. Blant annet skal hvert kurs avsluttes med en endelig eksamen. Du får heller ikke støtte til språkkurs i engelsk. Et sammendrag av kravene kan bli funnet via denne linken.

Gode muligheter for at lånet innvilges

Mulighetene for å få lån er ganske høye. Lånekassen er et veldig godt sted å starte. Hvis skolen din ikke har blitt verifisert av staten, blir du nødt til å finne noen gode alternativer. Oppsparing over en lengre periode er én mulighet. Forbrukslån er et annet valg, men det kan fort koste en del penger. Hvis du vil lese mer generelt om forbrukslån og refinansiering bør du sjekke ut www.https://sammenligne-forbrukslaan.blogspot.com, hvor de skriver om hvert bankprodukt.

Det er viktig å vite totalkostnaden på reisen. Dette er noe du bør gjøre før du i det hele tatt vurderer å søke lån. Første steg er å samle sammen alle reisens kostnader i et Excel-ark. Deretter trekker du fra hva du har i oppsparte midler. Tredje steg er å søke lån/støtte til det du eventuelt måtte mangle.

Les guiden til Studenttorget om å ta opp lån som student.